|
Påskens
prekener fra Åmot kirke
ved menighetsprest Per Arne Dahl
Palmesøndag i Åmot
Kirke.
Tema: "Kjærligheten sløser"
Tekst: Joh.12, 1-13
Ved gudstjenestens begynnelse bekjente vi
lysten til det onde. Men hva med lysten til det gode? La oss
lese prekenteksten i Johannes evangeliet kapittel 12,1- 13…….
Etter denne teksten er det nesten så jeg
får lyst til å synge- "Å, Maria jeg vil hjem til
deg". Hjem til Maria i Betania, en liten landsby rett øst
for Jerusalem. En av mennene i byen, Lasarus, er død, og
søstrene hans, Martha og Maria og resten av byen er i sorg. De
fortviler inntil Jesus kommer til byen og vekker opp Lasarus fra
de døde, selv om han har ligget i graven i fire dager og det
alt lukter av ham. Dermed blir det oppstyr, jubelen bryter løs,
palmegrener blir hugget, og det ligger en sensasjon i lufta. Han
som har oppreist Lasarus fra de døde må være Messias, Guds
sønn som skal til Jerusalem for å befri folket fra de romerske
okkupantene!...Endelig!
Denne helgen er tusenvis av mennesker i Norge
på vei til fjells eller til sjøen. Den gang var mer enn
100 000 mennesker på vei til Jerusalem som pilegrimer i tillegg
til byens 25 000 innbyggere. Og nå kokte det blant dem! De
øynet en sensasjon!
Så opphetet var stemningen at de religiøse
lederne samlet seg til et krisemøte- "Hva skal vi gjøre
nå? Denne mannen gjør under. Lar vi ham holde på slik, vil
snart alle tro på ham, og vi selv vil ligge meget tynt
an!" Derfor la de øyeblikkelig planer om å drepe Jesus
for å bli kvitt et plagsomt problem.
Men Martha og Maria og Lasarus og noen av
disiplene ville det annerledes. De laget i stand et gjestebud,
slik Karen Blixen gjorde det i novellen "Babettes
Gjestebud".
De laget fest for å hylle Jesus for hans
oppvekkelse av Lasarus, ja for å takke ham for at han gjorde
folk levende, gav dem livet tilbake og anvendte kjærlighetens
kraft til andres beste.
I kjent stil vartet Martha opp, Lasarus satte
seg til bords, og endelig kommer Maria varmhjertet inn med
kostbar indisk nardussalve til en verdi av en årslønn. Hun
salvet Jesu føtter så hele huset ble fylt av duften, og Maria
takket på denne måten for at lukten av brorens død var blitt
erstattet med duft av liv. Maria tørket til og med hans føtter
med sitt hår, og gav sin sanselige takk fordi hun hadde fått
erfare at kjærligheten er sterkere enn døden!
Mange overraskes av denne
Jesusskikkelsen. Svært mange forteller nemlig at de har vokst
opp med forestillinger om at Jesus var en fargeløs asket i
sandaler som sjelden så lyst på livet og som oftest var
bekymret eller forarget på sin vandring, milevis fra et
fargerikt fellesskap. Men nå er det palmesøndag, og det skjer
noe med alle som kommer hjem til Maria. Da kommer vi nær Jesu
måte å møte livet på. Allerede i det andre kapitel i
Johannesevangeliet møter vi en livsnær Jesus, som hjelper
vertskapet i bryllupet i Kana. Vi møter fra første øyeblikk
en Jesus som utfordrer all innelukket og ekskluderende
bedreviten, og jeg er overbevist om at han ikke ville hatt fnugg
av sans for en gravalvorlig kristen menighet på Nord-Jylland
som for sikkerhets skyld lagde seg sin egen bedrøvelige kirkebønn, som i
følge en dansk kollega lød slik-
"Vi takker deg fordi vi er samlet her som
dine utvalgte få-
og vi ber deg at vi en gang må få samles for oss selv- i
ditt rike!"
Her lukter det gjenlukket hermetikk til
forskjell fra bryllupet i Kana. For i Kana skjedde det et
gjennombrudd for fellesskapet. Og her var det Jesu mor som tok
affære. Hun sa til Jesus: "De har ikke mer vin!"
Dermed viste Jesus på nytt sin skaperkraft, han lot vann bli
til vin og lot vin ble til vennefest.
I følge Det nye testamentet er ikke Jesus en
typisk asketisk og sparsommelig mann. I motsetning til døperen
Johannes blir han regnet som storeter og vindrikker. Han sier:
"Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod".
I Matteusevangeliet kap. 11 er Jesus opptatt av hvor trege de er
til å forstå hans budskap: "vi spilte på fløyte for
dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere
ville ikke klage. Menneskesønnen kom, han både spiser og
drikker". Han sørget ikke bare for at det ble nok vin i Kana, men at det
ble 500 liter ekstra. Han sørget ikke bare for at det ble nok
mat til folkene i ødemarken, men at det ble 12 kurver til overs
etter at alle hadde spist seg mette. Slik er Jesus.
Bibelen har aldri oppfordret oss til gudsfrykt
med gjerrighet, heller ikke til gudsfrykt med sparsomhet, men
til gudsfrykt med nøysomhet-
"Jeg kalte det nøysomhet, men det var nok
gjerrighet", innrømmet en mann.
Strengt tatt kan vi la være det meste, med
anstendigheten inntakt.
Strengt tatt er telefonen unødvendig. Nå er
det hans tur til å ringe.
Strengt tatt kan jeg droppe den
blomsterbuketten. Hun gir aldri noe til oss.
Strengt tatt kan jeg la være å overraske. Det
er hans tur nå!
Strengt tatt kan vi droppe å be dem. Det er
månedsvis siden vi ble bedt dit.
Ja, strengt tatt kan vi la være det meste, med
både dannelse og gode argumenter inntakt, slik Maria strengt
tatt kunne droppet å invitere til fest og latt være å ødsle
med den kostbare nardussalven. Maria visste nemlig at et holdt
liv blir et halvt liv.
Maria var ingen
strengt-tatt-nødvendig-kvinne. Det er derfor jeg gjerne vil
hjem til Maria. For Maria minner om Babette i Karen Blixens
novelle "Babettes Gjestebud". Babette vant i
lotteri, og brukte hele pengesummen på å handle mat og vin til
gjestebudet. Maria fikk broren tilbake til livet, og
brukte alt hun hadde stående av vellukt på sitt store
gjestebud.
Babette og Maria holdt gjestebud, men
hadde begge sine utakknemlige og vriene gjester. Begge hadde
sine Judasskikkelser rundt bordet som kritiserte og baktalte og
moraliserte a la Judas sin kommentar til Maria: "Hvorfor
ble ikke denne salven solgt for 100 000 kroner og pengene gitt
til de fattige." Det stinket av Judas sin replikk. Alle
visste at han var ute etter penger, ikke etter rettferdighet,
Derfor tok Jesus ham i skole og sa: "La henne være i
fred!"
Maria elsker. Derfor sløser hun.
Maria har et fylt hjerte. Derfor lar hun
hjertespråket tale.
Judas fikk et nådestøt der og da, slik
Babette gav de kjølige, innelukkede og moralistiske
tørrpinnene sitt nådestøt. Babette og Maria har gjennomskuet
hvor forstokkede og gjenstridige vi er. Derfor visste disse
kvinnene at nåden må spises, drikkes eller sanses hvis den
skal bli troverdig.
Generalens bordtale i Babettes Gjestebud er
gjennomsyret av Jesu holdning i Marias Gjestebud-
"Det øyeblikk kommer da våre øyne blir
åpnet, og vi skjønner at nåden er uendelig. Den krever
ingenting annet av oss enn at vi venter på den i tillitt."
Da ante Babettes og Marias gjester at
gjestebudet er en lignelse om nåden. En gave som koster alt for
den som gir den og ingenting for mottageren. Nåde heter på
latin gratia og er grunnlaget for vårt ord gratis. Nåden kom
til Babettes og Marias gjester slik den alltid kommer til oss-
gratis, uten krav, på husets regning! Dette er en
veldig god setning - på husets regning!
Andreas var åtte år gammel da han fikk sin
leksjon i hva "på husets regning" betyr. Han satt i
stua vår og kikket på et håndbrodert bilde jeg fikk da jeg
ble ordinert til prest.
"Fatter, er det alt med måte det står
der!" "Nei", repliserte jeg, "det står alt
av nåde!"
Mange av oss er trege til å lære denne
leksen. Jeg strevde lenge med det jeg skulle tro og det jeg
skulle gjøre for å fortjene Jesu håndtrykk,
inntil en prest bad meg sette inn mitt eget navn i et bibelvers:
"Han er såret for Per Arnes overtredelser, han er knust
for Per Arnes misgjerninger. Straffen ble lagt på Ham for at
Per Arne skulle ha fred".
Det er påske! Du kan også sette inn ditt navn
og erfare Guds nåde slik Maria opplevde at Jesus gav Judas
nådestøtet og tok nåden i forsvar. Og vi kan saktens spørre:
Er ikke Jesu aksept av Maria i overkant? Er ikke nåden i
overkant? Og dagens tekst svarer oss: Evangeliet er i overkant!
Nåden er alltid i overkant! Og hva annet kan den være når
Jesus sier at han er kommet for å gi oss liv og overflod.
I følge mannen fra Nasaret kan ingen få for
mye av det gode. Men vi kan få for mye av det onde, og for lite
av det gode.
Det er palmesøndag! Jesus og Maria og
Babette tar hverandre i hendene, går ut på Oljebjerget mens de
hører Hosiannaropene og skimter palmegrenene. De tar sats og
roper alle Judaser i senk. Det er som om de sier-
Barn kan ikke skjemmes bort! Ungdom kan ikke
skjemmes bort og voksne og gamle kan ikke skjemmes bort. Men vi
kan alle skremmes bort. Skremmes bort fra livet og skremmes bort
fra nåden.
Derfor trenger vi et nådestøt fra Jesus
Kristus som kan
avsløre vår gjerrighet, vår smålighet og vår
strengt-tatt-nødvendighets-innstilling så vi kan leve åpent med
vår kjærlighet og gi Kristus vår takk.
Vi begynte gudstjenesten med å bekjenne lysten
til det onde. La oss nå avslutte prekenen med å be om lysten
til det gode.
""O Jesus som har elsket meg, ja
med så overmåte aldeles ubegripelig en kjærlighet og nåde,
å tenn mitt hjerte opp igjen, med kjærlighetens iver, så jeg
giver, meg ganske til deg hen, og alltid hos deg bliver."
Amen.
|
